Harald Schjelderup

Harald Krabbe Schjelderup (født 1895 i Tvedestrand, død 1974) ble Norges første professor i psykologi i 1928. Schjelderup tok doktorgrad i eksperimentell psykologi, og i 1922 ble han professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. I 1928 ble dette professoratet omgjort til psykologi. Under den andre verdenskrig var han en fremtredende motstandsmann og ble i 1943 arrestert og satt i konsentrasjonsleir frem til 1945.

Harald Schjelderup var sønn av biskop i Kristiansand stift Kristian Vilhelm Koren Schjelderup d.e. (1853–1913) og Henriette Nikoline Hassel. Han var bror av den senere biskop i Hamar Kristian Schjelderup (1894–1980) glass water bottle camelbak. I 1912 tok han realartium ved Kristiansand katedralskole. Deretter begynte han å studere teologi big goalkeeper gloves, men gikk senere over til realfagsstudier, og ble assistent hos professor Lars Vegard. Sammen med ham utga han et par avhandlinger om krystallanalyse av atomenes struktur. Samtidig studerte han også filosofi, og fikk Monrads gullmedalje for avhandlingen «Hovedlinjer i filosofiens utvikling fra midten av det 19. aarhundrede til vor tid». I 1917, bare 21 år gammel, ble han universitetsstipendiat i filosofi og reiste til København, hvor han studerte under professor Alfred Lehmann.

Sammen med broren utdannet Schjelderup seg på 1920- og 30-tallet til psykoanalytiker hos Eduard Hitschmann i Wien og Oscar Pfister i Zürich. Han ble en sentral person for introduksjonen av psykoanalysen i Norge. I 1934 var han med å stifte Norsk psykologforening og Norsk Psykoanalytisk Forening. På 1950-tallet utførte han en studie av langtidsvirkninger av psykoterapi som muligens er den første av sitt slag.

Schjelderup forsøkte å forene de naturvitenskapelige områdene av psykologien med psykoanalysen. Dette gjorde ham til en omstridt person i de medisinske og psykologiske fagmiljø. Mest kjent ble kanskje konflikten med legen Gabriel Langfeldt.

Schjelderup var også interessert i blant annet religionspsykologi og parapsykologi ut fra et psykoanalytisk perspektiv, og han skrev avhandlinger innen disse emnene. Han skrev også forordet til Anna Elisabeth Westerlunds bok Synsk i 1968.

Lokalene til Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo er kalt Harald Schjelderups hus.

Den kjente legen Vilhelm Schjelderup er hans sønn.

·

Hyphantria cunea

Hyphantria cunea er en bjørnespinner (Arctiidae).

Hyphantria cunea har hvit kropp og hvite vinger. På hver framvinge har hunnen noen svakt brunlige flekker. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 22 og  38 millimeter.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er tynt behåret. Kroppen er grønnlig, men har en mørkere grå rygglinje big goalkeeper gloves, samt flere gule linjer langs kroppen. Utvokst blir den ca. 3,5 centimeter lang.

Hyphantria cunea finnes på frukttrær (frukthager), hager og i løvskog.

Flygetiden er i to generasjoner i sydlige Europa, i april – juni og juli – august. Den er nattaktiv og hviler på en bladunderside om dagen.

Hunnen legger omtrent 1 000 egg rett på næringsplanten, eggene legges i store grupper .

Larvene lever på ulike planter og trær. Det er funnet larver på ikke mindre enn 240 ulike planteslag. Både frukttrær, prydbusker, urter og gress.

Hyphantria cunea tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Larvene vokser raskt og arten har to generasjoner i det sydlige Europa, med et puppestadium midt på sommeren. Den andre generasjonen overvintrer i puppestadiet og klekkes til våren. Det har vist seg at puppen kan overleve temperaturer ned mot minus 25 grader C°

Hyphantria cunea finnes i Europa. Den ble innført fra Nord-Amerika i og første funn i Europa var i Ungarn i 1940, og er et fryktet skadedyr. Arten spredde seg fort i Europa. I Jugoslavia i 1948, Østerrike 1951, Moldova og Tyrkia 1952. Den finnes nå på hele kontinentet

kelme soccer uniform

KELME Short-Sleeve Soccer Sports Striped Uniform

BUY NOW

39.99
29.99

. Den sprer seg fortsatt østover og er funnet i Mongolia, Ukraina og Russland. Spredningsfarten er omtrent 20 km hvert år.

Ikke i Norge. Den er funnet en gang i Danmark.

Det latinske navnet Hyphoraia betyr veverske. Navnet cunea betyr kil eller kilformet. På svensk heter den Sidentigerspinnare, på engelsk Fall Webworm